Har dere noen gang spilt spiritisme?
Det har jeg, kan ikke si det gikk som vi trodde, men er fortsatt sterk i troen om att det funker.
Vi prøvde det på ett gammelt hotell i Rena som brant ned for lenge siden, jeg er ikke sikker på om vi gjorde det riktig.
Men det funka ialf ikke. Om du noen gang har opplevd att det funker, skriv det her og fortell gjerne hvordan dere gjorde det.
Mange tenker sikkert “herregud” når dere ser denne bloggen, men jeg synes att dette er desto mer interessant enn og sitte og skrive/lese om når du har skiftet sko, når du var ute med venner, når du har shoppet osv. Jeg skriver om noe som faktisk interesserer meg, og som kanskje interesserer andre også. Jeg vet det finnes fler der ute.
Om dere har noen opplevelser dere vill dele, om det gjelder spiritisme, eller utenom det vanlige opplevelser bare skriv det her.
Eller så finnes jeg på facebook som ( Thea Louise Juliussen). Ikke vær sjenert!
Category Archives: Ukategorisert
Spiritisme!
Hvorfor !?!
Jeg er en jente på 17 snart 18 år.
Jeg har alltid interessert meg litt over den andre verden, litt om energier og er bombesikker på att det går ann og få kontakt med de som var oss kjære en gang men nå er borte. Jeg har selv hatt noen aha opplevelser som først begynte og få meg til og tro sterkt på dette og dere skal få høre min første gang nå:
Alt begynte på 17 års dagen min, jeg var i sandefjord hos en familie som har tatt vare på meg en god stund.
Jeg satt ute på kvelden med en som heter Anette vi drev og snakket om Moren min ( som døde når jeg var 15) og att jeg hadde fått skylden for hennes død av min stefar. Vi satt lenge og pratet om dette og plutselig hørte jeg noen viske til meg ganske raskt ” det er ikke din skyld”. Jeg kunne ikke kjenne igjen noen stemme og heller ikke plassere det som skjedde men jeg ble overasket og redd.
Jeg fortalte Anette dette og hun er også ganske troende på dette så hun ble ikke overasket. Når jeg senere skulle legge meg på kvelden gikk jeg opp mens Anette gikk og la seg, jeg la meg på sofaen og skulle se på tv. Jeg fikk en sterk følelse att noen stod og så på meg, og jeg tittet alltid bort på samme sted for og se om det stod noen der, jeg ble ganske redd og gikk inn på rommet mitt, tok med meg hunden vår og la meg ( vell og merke med lyset på). Jeg ble så redd att til slutt begynte jeg og skrike på Anette hun sov og kom ikke, jeg klarte til slutt og sovne og dagen etter fortalte jeg Anette det, Hun sa hun hadde merket at mamma var der.
Etter denne episoden begynte jeg virkelig og tro, men mamma har ikek vært tilbake ..
Helt til forrige helg! Da skjedde det noe igjen.
Jeg var hos en veninne der jeg var vokst opp ( Hemnes i aurskog-høland.
Foreldrene skulle reise til spania natt til lørdag så vi satt oppe ganske sent, og broren til Anna dro for og kjøre foreldrene til Gardermoen. Anton ( som er broren) Hadde besøk av en kompis Thomas.
Vi satt lenge nede helt til jeg begynte og prate om ett hus jeg alltid måtte gå forbi når jeg skulle hjem fra skolen når jeg var liten som jeg syntes det var dårlig energi, Thomas hadde aldri vært her og visste ikke hvor det var. Men han forklarte akkuratt hvordan huset så ut og att det hadde skjedd noe der, plutselig blir vi alle kalde på ryggen og Thomas sier att det står noen bak oss. Han begynner og prate med en dame som tar han for og være noen andre, hun kom fordi mannen hun tok Thomas for og være har bodd der før, han heter Bjørn han lever enda og er en venn av Anton ( Bjørn er vell og merke mange og 70 år). Grunden til att damen begynte og snakke med Thomas var fordi jeg og Anna var der, siden bjørn tydeligvis hadde gjort noe ille i huset, han hadde overgrepet seg på små barn. Thomas fikk vite att det var skjedd i kjelleren og att det var fingermerker der og kloremerker der fra små barn. Vi gikk ned og sjekket og det var det.
Etter en lang sammtale med damen, spurte jeg Thomas om han kunne få tak i mamma.
Det klarte han, jeg spurte om ting jeg og mamma bare visste og Thomas bestod testen ( bare for og sjekke at han ikke løy).
Jeg følte meg lettet etter kontakten med mamma, vi pratet lenge og jeg hadde vondt i hode pga mye gråting. Thomas traff meg for første gang den fredagen og visste ingenting om meg.
Grunden til att jeg skriver om dette er fordi, dette er noe jeg virkelig tror på. Og jeg vet selv, hvor mer bevist jeg har vært på dette hvor flinkere blir jeg til og føle energier, lese folk, se auraen dems, og til og få kontakte med andre. for ett halvt år siden, var jeg en slik person som aldri ville trodd på noe sånt, bare funnet løsninger på hvorfor ting skjedde.
Jeg vet ikke om det finnes noen fler der ute som leser dette som føler det samme som meg. men bare si ifra.
mhv Thea. (ps: Skal tilbake til Hemnes i helgen så da får vi se om det skjer noe! Jeg gleder meg . Klem)
Hei, verden!
Velkommen til Isay.no Dette er ditt første innlegg, du redigere eller slette det. Lykke til med bloggen din!